Gunnar hopper over syklingen i dag, så da blir det en tur alene. Det bestemte jeg meg for i går. Klokken er 07:00 og morgenkaffen er servert på sengen. Sola sto opp for en time siden, og gradestokken viser allerede 28 grader. Her gjelder det å starte tidlig, for veien opp ligger ikke i skygge.
Det er 9,5km oppoverbakke, 580 høydemetre, gjennomsnitt 7,3 % stigning, maks 8,1% på 1 km.
Har jeg bestemt meg så har jeg bestemt meg. St.Agnes er toppen til høyre når jeg står her på balkongen.
Og slik ser ruten ut i Movescount når Suunto klokken har logget den med GPS
Det går greit unna de første kilometerne, men så begynner den seige stigningen. Det er veldig motiverende å ha noen å konkurrere med, og heldigvis er en aldri helt alene. Det er mange som tar denne turen tidlig på dagen. Da er det alltid en rygg å henge seg på. De aller fleste er menn, og ikke alle liker å ha en middelaldrende dame på slep. De trår på, og for noen straffer det seg selvsagt.
Enkelte partier er litt brattere enn andre, og enkelte dager går det litt tyngre enn andre. Det er bare slik det er, og da er det lurt å ha noen triks på lager. Jeg pleier bl.a. å øve meg på å telle oppover og nedover til 100,på fransk. Det er blitt mye fin franskøving på turene opp hit.
Det dufter av blomster og krydder undervegs, og hundene står bak gjerdene sine og bjeffer. Dem liker jeg ikke.
I dag var det 28 grader ved start, og enkelte steder er det hett. Det er bygd høye murer flere steder langs veien, og der står lufta stille. Svetten renner nedover beina og armene.
Rutebussen passerer, og tuter med et morsomt «bert». Sjåføren nikker og smiler.
Jeg har ca. 3.5 km igjen, og passerer to fikentrær som jeg vokter på. Der har vi plukket gode fikener før, men det er ikke bare meg som gjør det. Deretter kommer en lang, seig strekning. Bra utsikten er upåklagelig: Blågrønt Middelhav langt der nede.
I den siste store svingen er det flott utsikt. Der kan en stoppe på vei ned for å ta bilder. Det hadde jeg ikke tid til i dag så her er istedet et gammelt bilde fra denne svingen:
Seig stigning og varme fjellsider. Nå har jeg St.Agnes midt i mot men det er fortsatt 3km igjen.
Og et fra toppen:
Utsikten er belønning god nok
På siste delen trengs visst litt franskøving idag. MEN så kom det jammen en spreking forbi. Han hilser og passerer. Akkurat det jeg trengte for motivasjon. Jeg kviknet til, og vips så var jeg oppe.
Det ble ingen ny pers i dag, men ikke så dårlig heller. Nå er det en laaang deilig nedoverbakke hjem.
Treningshilsen Marit
Jevn puls og jevn stigning hele veien opp. Men med en kort stopp som dere ser.
Gunnar og Marit sin treningsblogg 