Marit fikk terrengsykkel i morgengave

En fornøyd Marit ved Knuttjern i Østmarka

Vi giftet oss igår (30.august) og morgengaven i dag var en Lapierre terrengsykkel. Dermed var ettermiddagens trening bestemt. Ikke på Condis som planlagt, men en testrunde i Østmarka via Mariholtet, Knuttjern og ned til Losby. Ikke så veldig lang løype, men den inneholder noen utfordringer som den gamle sykkelen hennes ikke taklet. Blant annet noen tøffe bakker med tildels stor stein, søle og løs grus. Ikke lange stigninger, men bratte. Med den gamle sykkelen hadde jeg ikke noe problem med å ligge foran henne, også i bakkene. Med den nye sykkelen ble jeg liggende bak. Hun danset opp bakkene og gliste fra øre til øre. Det eneste jeg har igjen nå er flatene og utforbakkene.

Men, duverden så gøy det er å sykle i terreng når utstyret er riktig. Med den gamle sykkelen likte hun ikke å sykle i terreng. Nå gleder hun seg til neste treningstur.

Marit og Gunnar ved demningen på Mariholtet

Resultater fra sommerens sykkelkonkurranse

St. Agnes - testløypen for sommerens sykkelkonkurranse

Leilighet – St.Agnes:

• 9,45km
• Høydeforskjell: 600m

Resultat 15 juni 2011:

• Marit: 1t 3 min
• Gunnar: 1t 8min

Resultat 28 juli 2011:

• Marit: 59 min (har tidligere i sommer syklet på 56min 43sek)
  Forbedring: 6 minutter
• Gunnar: 57 min
  Forbedring: 11 minutter

Kommentar: Marit var blytung i beina etter mye trening disse ukene. Hun har i tillegg til sykling også trent knebøy og utfall på gymmen. Gunnar var i toppform denne dagen og har ikke trent knebøy i det hele tatt denne perioden. Våre reelle bestetider er nok identiske og jeg tipper at vi hadde trillet samtidig over målstreken på 56 minutter om hun også hadde hatt gode bein.

Gunnar sin forbedring på 11 minutter er i tråd med forventningene (kanskje litt i overkant). I utgangspunktet hadde Gunnar det største forbedringspotensialet. Marit startet ferien med et treningsgrunnlag som er mer innrettet mot kondisjon og utholdenhet. Marit har på de fleste treningsturene kjørt styrketråkk og ligget på jevnt trøkk like under melkesyregrensen. Gunnar har kjørt mere intervaller. Enten til  opp til melkesyrenivå eller til pusten ikke holder lenger. Både kondisjon og muskulær utholdenhet i beina har blitt vesentlig forbedret.

Oppsummering

• Totalt 16 treningsturer
• Marit: 12 etappeseire
• Gunnar: 4 etappeseire
• Totalt 10540 høydemetre (10,5 kilometer rett til værs)
• Totalt 186 kilometer med oppoverbakke

Siste test før konkurransen til St. Agnes 28. juli

Idag, 26. juli, gjentok vi turen fra 12. juli og lesset nok en gang syklene på bilen og kjørte til Sospel. Ruten var som sist: 11km bra stigning fra Sospel (360moh) og opp til Notre Dame de la Menòur på 700moh.

Forrige gang slo jeg Marit “grundig” på denne etappen og kom til topps et par svinger før henne. Hun påstår hun tapte fordi jeg “lurte” henne til en liten stopp i bunnen av stigningen. Da trengte jeg vann, men hun hadde friske bein og var i godt sig.

Turen idag var en mulighet til å ta revansj, men det gikk ikke. Jeg kom nok en gang til topps før Marit. Vi tok oss helt ut begge to og jeg lå på hjul helt til det var ca 3km igjen. Et taktisk trekk jeg hadde pønsket ut på forhånd. Da rykket jeg fra slik at Marit mått gire opp ett gir. Da kom gradvis melkesyren og 15 meter fra toppunktet mått hun rett og slett stoppe.

Men, på torsdag er det den endelige konkurranse. Det er en annen løype og stigningen er litt tøffere. Der kommer Marit sine klatreegenskaper mer til sin rett og jeg tipper at hun nok en gang kommer først over målstreken. Men jeg gir meg ike uten kamp så vi får se.

Notre Dame de la Menòur og La Turbie

For å ta dagens tur til La Turbie først. Den turen har vi ikke bilder av men resultatet er viktigere enn bilder. Marit slo meg med 150 meter og vi brukte 52 minutter på strekningen. Det er en forbedring på 6 minutter siden 5. juli for Gunnar sin del. Marit hadde ennå litt mer inne så om jeg hadde vært nærmere så hadde hun dratt på litt til. Jeg derimot slo til med et hemmelig våpen. Med 95 kilo på pedalene la jeg inn tyngste gir og sto og tro de siste 300 metrene. Hadde jeg startet spurten 100 meter før så hadde jeg kommet først i mål (garantert ! (tror jeg)).

Tirsdag 12. juli lesset vi nok en gang syklene på bilen og kjørte til Sospel. Denne gangen var det en rute vi bare har kjørt med bil. Fra Sospel (360moh) og opp til Notre Dame de la Menòur er det 11km og veien går først innover en vakker fjellkløft før den stiger oppover til 700moh til utsiktspunktet.

Notre Dame de la Menòur på toppen i bakgrunnen

Jeg slo Marit “grundig” på denne etappen og kom til topps et par svinger før henne. Hun påstår hun tapte fordi jeg “lurte” henne til en liten stopp i bunnen av stigningen. Da trengte jeg vann, men hun hadde friske bein og var i godt sig.

Bildet er tatt når vi triller nedover fra toppen.

Det var skikkelig varmt i denne sydvente stigningen og nede ved Sospel er det en drikkevannskilde med friskt og godt vann.

Dette smakte godt

Gruset Marit på grus opp til 1300 moh

Søndag 10. juli lastet vi syklene på bilen og kjørte til Roquebillière. Der parkerte vi og startet på en tøff sykkeletappe på ca 11km opp til 1300moh. Tøff fordi den gikk på vei med lite vedlikehold og hvor veidekket besto av grus og stein. I tillegg var det bratt. 12 % stigning og skilting med “tres difficile”.

Fra dalbunnen og opp til den røde prikken på 1300 moh var dagens løype. Posisjonen er lat=44.0097313, lon=7.285738. Dette bildet er tatt fra Col de Turini

Utsikt mot Col de Turini (den røde prikken). Det er lett å forstå at det er bratte bakker i disse fjellområdene

Vi visste det var en dårlig vei. men vi visste ikke egentlig hvor bratt og steinete det var.  

Tres difficile

Slik var det hele veien opp

Dette var dagen da Gunnar sine bein var i toppform. Etter noen uker uten styrketrening på lårene og bare fokus på styrketråkk og intervaller i lange tunge bakker har beina vent seg til sykling. Og da kommer Gunnar sin lår- og leggstyrke til sin rett. Han bare tråkket i vei oppover med et bredt glis. Dette var dagen da Gunnar koste seg mens Marit var ekstrem tung i beina. I tillegg hadde Gunnar fordel av kroppstyngden på overt 90kg. Sykkelhjulene satt bra på veien mens Marit sine hjul danset over steinene. Med bare 50kg kroppsvekt fikk ikke hjulene tak i de harde tråkkene.

Dette ble i alle fall dagen da Gunnar overtok den gule ledertrøye. Eller i det minste klatretrøyen. Marit var deppa i flere timer og måtte trøstes med litt champagne på balkongen om kvelden. Den dama gir seg ikke uten kamp og har allerede varslet revansj. Jeg soler meg i glansen så lenge. Det var det Thor Hushovd også gjorde de siste dagene han hadde den gule trøya.

Yesss !!!

Mer sykkeltrening

Vi holder koken med harde treningsturer på sykkel 3 dager i uken.

Sospel – Col de Braus

• 11,65km
• 700 høydemetre opp til 1007 moh.
• 1t 10min effektiv tid

Sospel – Col de Brouis

• 14km
• 600 høydemetre opp til 879 moh
• tok ikke tiden

Menton – La Turbie

• 11,47km
• 450 høydemetre opp til 478 moh
• Marit slo Gunnar med 2 minutter og 14 sekunder

Klikk videre og se et utvalg av naturbilder vi tar mens vi sykler nedover igjen.

CrossFit Challenge

Sebastien Silanos og meg. To totalt utslittet kroppsbyggere etter 30 intensive minutter med CrossFit lagkonkurranse

Lørdag 2. juni var det duket for CrossFit konkurranse for lag på Univers Gym. Jeg hadde meldt meg på en uke før uten å ane hva jeg gikk til. Jeg visste jo at CrossFit er styrke, eksplosivitet, utholdenhet og psyke i en solid kombinasjon. Men at det var så hardt som jeg fikk oppleve at det var. Det visste jeg ikke.

12 deltagere ble delt inn i 4 lag som skulle konkurrere om å få beste tid på gjennomføring av en serie øvelser. Hver øvelse var satt opp med 150 eller 100 repetisjoner. Utførelsen innefor hvert lag foregikk som stafett. Første person i laget gjør så mange repetisjoner som han eller hun klarer. Deretter fortsetter neste og så siste person. Så første person igjen helt til laget har klart det oppsatte antall repetisjoner. Deretter kan laget begynne på neste øvelse. Totaltiden er medregnet pauser så her er det bare å kjøre på. Tempoet er høyt og melkesyren stiger i rekordfart. Har du dårlig kondisjon er dette skikkelig brutal intervalltrening.

Her er en kort video Marit har tatt. Videoen viser korte glimt av meg i hver øvelse og gir et inntrykk avg hva konkuransen gikk ut på. Alle lagene gjennomførte øvelsene på ca 30-31 minutter totaltid.